Etter to år med Covid og påfølgende reiserestriksjoner var endelig tiden inne for en etterlengtet treningsleir. Oppstarten hjemme har vært preget av varierende vær og vi har flere ganger opplevd alle fire årstider på en og samme dag. Treningskampen mot Rosenborg ble spilt med snø opp til anklene, mens kampstart mot Molde ble utsatt grunnet kraftig snøfall. Da gjorde det ekstra godt å endelig sette kursen mot stabile (vær)forhold ved Spanias sørkyst.

Vel fremme i Malaga ble vi riktignok møtt av en god dose regnskyll, men kraftig Nordmørsvær som minnet om hjemlige trakter hindret ikke våre treningsnarkomane fysioer fra å ta oss med på en lett og ledig løpeøkt med den hensikt å få reisen ut av beina.

De påfølgende dagene har bestått av tre smakfulle buffé-måltider, fotballøkter på strøkne baner i strålende sol og gjerne ei økt nummer to med fokus på styrketrening. Hotellet vi bor på ligger plassert langs kysten med egen strandsone og to store bassengområder. Like ved er vi omkranset av designerboliger i klassisk spansk stil.

Gutta på laget har virkelig nytt dagene her så langt. De yngste setter naturlig nok ekstra stor pris på slike fasiliteter og spesielt det å slippe å lage maten sin selv. Med Heine i spissen har de angrepet hvert et måltid som om det skulle vært deres siste. Noen kilo ekstra på kroppen skader ikke å ta med seg når OBOS-ligaen starter for fullt.

En annen av våre unggutter, Oskar, måtte utsette sin reise grunnet sykdom. Planen var at han skulle lande i Malaga ved midnatt et par dager senere enn resten av laget. Fysioene Williams og Ryther tok på seg ansvaret med å hente han på flyplassen denne dagen. Det viste seg at Oskar hadde gått tom for strøm på mobilen, noe som resulterte i at de ikke fikk kontakt og måtte bruke over en time etter midnatt på å løse logistikken på en allerede hektisk flyplass.

Før første fotballøkt her nede ble vi alle skjønt enige om at den som fikk årets første tunnel i firkant måtte ut med en solid bot i bompenger. Vi trenger ikke å nevne hvem som fikk den, Rakneberg.

Treningsanlegget (som kun er 5 minutters gange fra hotellet) huser ikke bare flotte fotballbaner, men også optimale forhold for spillerne som er på vei tilbake fra skader. Inne på treningsanlegget har vi tilgang til et gym designet for fotball-spesifikke øvelser. Jeg kan melde om at undertegnede, Jesper og Moses nærmer seg kampklare, mens Aasbak også kommer sakte, men sikkert tilbake i godt, gammelt slag. I påvente av tilgang på silkefoten til sistnevnte har Ryther meldt seg til disposisjon som vikarierende venstreback. Så langt har han fått deltatt på én økt. Det resulterte i en haug med sklitaklinger som Gjertsen måtte vike unna i fare for uheldige sammenstøt.

Tiden mellom treningsøktene benyttes gjerne til å slikke sol, restituere i et av badebassengene på hotellet eller bare ligge under parasollen på stranda for å nyte lyden og lukten av bølgene som slår inn mot land. Umiddelbart etter økt benytter vi oss gjerne av dette til nedkjøling av muskulatur. TKs ivrigste abonnenter har allerede fått tilgang på en bildeserie bak kulissene av innspilling til KBKs versjon av Baywatch (avdeling Bollywood).

Under denne foto-seansen skal det sies at Michelsen var svært uheldig med timingen da han ble knipset bilde av i tospann med en blod-trent, solbrun fysio med navn Eirik «Lodbrok» Rundberg. Umiddelbare tiltak ble satt i verk av Michelsen som kjørte intervalløkt på felt påfølgende dag. Dette førte til en strekk i hamstring og at han måtte på behandlings-benken til nettopp Rundberg.

Tradisjon tro har unggutta fått trimmet hårlokkene sine på tur. Denne gangen ble det ned til rota etter at Conny «tilfeldigvis» stilte hårklipperen på 1 mm. Jeg tror selv den mest hardbarka spanjol kjenner på en viss frykt om han skulle møte Isak, Leander og Weidel i ei mørk bakgate på kveldstid i Puerto Banus.

Noen dager underveis i oppholdet var det duket for årets første gresskamp, mot Honka. Kampen skulle spilles på et strøkent anlegg en 20-minutters kjøretur mot Estepona sentrum. Min oppgave for dagen, siden jeg ikke skulle spille kamp, var å stille som sjåfør for noen av spillerne og geleide de trygt til stadion-anlegget. Jeg har aldri før opplevd å bli tutet og gestikulert på av ei 80 år gammel dame i trafikken. Her må man for all del ikke følge fartsgrensa, det er bånn gass som gjelder.

Etter kampen var det fritt frem å spise middag ute. Noen har vært i Estepona, andre i Marbella eller på Puerto Banus. Ryktene skal ha det til at Mikkel Ceide, et av våre nye tilskudd i troppen, tapte kort-rulett på restaurant denne kvelden og måtte betale regningen for 6 sultne karer. En fin velkomst for en herlig type som ellers har glidd godt inn i gruppa.

Leiren avsluttes med kamp mot Landskrona fra Sverige på torsdag. Etter denne blir det i tradisjon tro middag ute på en finere restaurant. Sander Nyland organiserte quiz forleden dag og tilbydde seg å spandere middag i premie på vinnerne. Dan Peter, Benjamin, Moses og Oskar kan dermed velge og vrake fra øverste hylle på en Sunnmørings konto. Da smaker maten ekstra godt!

Avslutningsvis er det helt på sin plass å hylle våre bedre halvdeler som holder fortet hjemme og har måket snø til den store gullmedalje under oppholdet. Heldigvis ser det ut til at sønnen min på 3 år ikke har tatt det like tungt at jeg har vært borte. Det er aldri feil med tilgang på snøhuler og gode forhold for skirenn like utenfor ytterdøra.

Alt i alt er vi heldige som får bruke dette oppholdet til å gjøre det vi liker aller best og i tillegg optimalisere forberedelsene våre inn mot ny sesong. Med ferskt påfyll av energi og D-vitaminer ser vi nå frem til å angripe første seriekamp sammen med dere fantastiske supportere!

Hasta luego, Hop