1.juni 1921 ble Clausenengen FK stiftet.

I 1976 tok min far Arve meg i hånden og leide meg fra Schjetnansgata 22 og til Atlanten stadion for å melde meg inn i Enga. Siden den gangen har jeg vært en del av fotballfamilien i Kristiansund og på Nordmøre. Fotballen har vært familien og livet mitt siden da!

I 1976 ble jeg lilleputtspiller i Enga som da var den laveste årsklassen for seriespill, de fleste andre guttene var mye eldre, men etter hvert så opprettet man en lavere årsklasse kalt miniputt.

På den tiden spilte man 11èr fotball fra man var syv år og det ble kåret serievinnere, kretsmestre og fylkesmestre fra man var miniputt. Jeg har vært så heldig å bli kretsmester med Enga i alle årsklasser som miniputt, lilleputt, smågutte, gutte, junior, reservelagsserien og a-lag.

Jeg kommer fra en trygg og fin familie, men allikevel vil jeg si at alle som vokste opp i Enga på den tiden opplevde en form for voksenopplæring. Gode trenere av «hel ved» som Alf Wiik, Dagfinn Michaelsen, Bertil Isaksen, Sverre Tollefsen, Ole Olsen, Ole Stavrum med flere sto for fantastisk verdier.

Enga har gitt meg mange store og stolte øyeblikk. Man arrangerte klubbmønstring, eller interncup hver romjul i idrettshallen, der man alltid startet med andakt med Sverre Jansen.

Jeg deltok og har diplom fra det man definerte som klubbens første fotballskole i 1979. Jeg har ved flere anledninger deltatt i Jonsered Cup i Gøteborg, som var en tradisjon for Enga.

På den tiden var det ingen selvfølge at alle foreldre hadde råd til å sende barna sine på fotballcup. Jeg vokste opp i en familie med tre småsøsken og som de fleste andre med en av foreldrene i jobb og den andre som hjemmeværende. I 1979 var det så stor usikkerhet rundt min fars jobb ved Storvik Mekaniske Verksted at mine foreldre ikke hadde mulighet til å la meg delta på Jonsered cup.

Jeg husker at jeg gikk til sengs kvelden før laget skulle reise til Sverige og slet med å få sove, lagkameratene skulle reise og jeg måtte være hjemme. Fra sengen hørte jeg telefonen ringe, og etter en tid kom mine foreldre inn på soverommet og fortalte at i morgen skal du være med til Gøteborg.

Sigurd Edvard Hansen hadde ringt og sagt at vi har ingen ting i Jonsered Cup å gjøre uten Kjetil. Klubben betalte mine reisekostnader, og dette måtte selvsagt være hemmelig for de andre.

Dette har vært en godt bevart hemmelighet i 40 år, jeg kommer alltid til å stå i gjeld til Sigurd Edvard og klubben for den gesten. Hva dette betydde for en 10 år gammel gutt kan man bare tenke seg.

Et av de meste magiske øyeblikk jeg har opplevd på en fotballbane i Kristiansund var da Enga slo ut Vålerenga i cupen i 1978. 2-1 etter ekstraomganger og begge målene i slutten av første ekstraomgang av Arne Egil «Mikke» Olsen var en enorm opplevelse som jeg alltid tar med meg videre i livet.

Tidlig på 80-tallet flyttet min familie til Røssern. Her ble vi naboer med Arne Egil, Finn Andersen og Torbjørn Hansen. Selv om jeg elsket å spille fotball, ble jeg raskt tiltrukket av å administrere fotball og skape gode møteplasser for folk.

Som fotballeder fikk jeg raskt to store «helter», Torbjørn Hansen og Finn Andersen. Som nærmeste nabo til Hansen, så jeg stadig vekk at huset var mørkt mens det fortsatt var lys på Torbjørns «hjemmekontor». Her la Torbjørn og «Finne» strategiene for hvordan klubben skulle ta nye steg, arrangere Atlanten-Cup, Enga-Cup, utvikle lag og enkeltspillere til langt på natt.

Selv var jeg en liten lederspire som arrangerte løkkefotball på Røssern, og jeg husker det var stort da Torbjørn spurte om jeg kunne være turneringsleder for Enga-Cup i svært ung alder.

I voksen alder har jeg vært heldig som har fått være med på en eventyrlig reise med Kristiansund Ballklubb på mandat av Enga og Kàn. Verdiene i Enga hvor kameratskap forplikter, har også blitt et viktig varemerke i KBK.

Skal man lykkes som liten klubb i den store sammenhengen blir de menneskelige ressursene de viktigste. Det er gratis å være god mot andre, det er gratis å la andre kjenne på «varmen», det er gratis å gi andre ros og å se hverandre.

Jeg vil med dette takke for den fantastiske tiden jeg har hatt i Enga, jeg er glad jeg bor i Kristiansund og på Nordmøre og gleder meg til fortsatt å få være en del av fotballfamilien.

Vi bor på verdens nydeligste plass, her blåser det aldri, her regner det aldri, her er det bare sol!

Takk nok en gang, gratulerer med 100 år, KAMERATSKAP FORPLIKTER!

PS! Jeg har fantastiske foreldre og som har laget utklippsbok fra mitt fotballiv.

Vedlegger her noen gode minner fra tiden i Enga.

Med kameratslig hilsen

Kjetil Thorsen